Northern Lights

Sverre Overå. Arbeidet for Equinor siden 1984, bl.a. utviklingsprosjekter i Norge og Brasil. Nå prosjektdirektør for Northern Lights prosjektet. Klimaet endrer seg. Bred enighet om at det i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Karbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Northern Lights prosjektet til Equinor, Shell og Total inngår i satsningen som regjeringen kaller Langskip. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2 handtering i Norge som gir teknologisk utvikling i et internasjonalt perspektiv. Karbonfangst vil si å skille ut CO2 fra eksos/røykgass. På lengre sikt ligger markedspotesialet innen søppelforbrenning, sementindustri, stål, raffinerier, gjødsel og ammoniakk, biomasse mv.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5 grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av klimagassutslipp over hele verden.

Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen. Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a. vulkaner, varme kilder og geysirer.

For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.

Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser. Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.

Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene borte fra atmosfæren.

CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden, komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget ligger i Øygarden.

Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.

Northern Lights-prosjektet er en del av det norske prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport, mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av Nordsjøen.


 
Mitt liv som diplomat ved Hans Brattskar

26. januar 2026

Mitt liv som diplomat ved Hans Brattskar

Hans Brattskars karriereliste er lang og mangfoldig med ulike stillinger både innen- og utenlands. Han har hatt flere lederstillinger blant annet i Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet og hatt 41 år i utenrikstjenesten.

Fremtidens hverdag med kunstig intelligens

19. januar 2026

Fremtidens hverdag med kunstig intelligens

Svein Arne Ackenhausen fra Contango Consulting As holdt et oppklarende foredrag om AI.

Besøk av Distriktsguvernøren

12. januar 2026

Besøk av Distriktsguvernøren

Lier Rotarys president Trond Are Johnsen tok vel i mot distriktsguvernør Ingrid Solberg og assisterende distriktsguvernør Inger Berit Andersen.

15 minutes of fame

5. januar 2026

15 minutes of fame

På møter med "15 minuttes of fame" skal klubbmedlemmene i ilden og fortelle om det de måtte ønske fra sitt yrkesliv, oppvekst, bakgrunn - eller hva de måtte ønske.

.

16. desember 2025

.

.

RYLA - Fredag 13. mars 2026

16. desember 2025

RYLA - Fredag 13. mars 2026

RYLA (Rotary Youth Leadership Award) er et seminar om ledelse
for unge, organisert av Rotary.
Hovedtemaet for årets RYLA er:Seminar om ledelse og samspill mellom mennesker

15 minutes of fame

8. desember 2025

15 minutes of fame

3 medlemmer fra klubben forteller om hva de måtte ønske fra sitt liv; jobb, hobbyer eller annet engasjement. Birte, Brit og Trond hadde ordet på dette møtet.

Besøk hos Torsrud gård, Tranby

17. november 2025

Besøk hos Torsrud gård, Tranby

I novembermørket ble vi varmt tatt i mot på Torsrud gård på Tranby i Lier

Norconsult en suksessbedrift. Hver dag forbedrer vi hverdagen

10. november 2025

Norconsult en suksessbedrift. Hver dag forbedrer vi hverdagen

Kate Holm, arkitekt MNAL, Head of Transportation and Industry, i firmaet Nordic Office of Arcitecture, et firma under Norconsult, fortalte om ulike prosjekter de holder på med.

Klima og klimatiltak ved Terje K. Berntsen

28. oktober 2025

Klima og klimatiltak ved Terje K. Berntsen

Professor og klimaforsker i meteorologi og oseanograf ved institutt for geofag fra Universitetet i Oslo, Terje Koren Berntsen, tok oss med på både en «helikoptertur» for å få det store klimaoverblikket, og ned i tallene og grafenes dystre tale.