Nyhetsdetaljer | Lier Rotaryklubb

Finnmark

Den ukjente historien, og hvorfor Finnmark er viktig for Norges beredskap.

Politiker i Venstre, og tidligere samferdselsminister i Bondevik2 regjeringen, Thorhild Skogsholm, tok oss med på en reise i Finnmarks historie. Men ikke bare er historien interessant og viktig - denne landsdelen er også essensiell for norsk beredskap i stadig mer urolige tider for vår del av verden.

Skogsholm er samfunnsøkonom, men har i store deler av sitt yrkesliv vært politiker for Venstre. I de siste årane har hun jobbet for Irene Ojala - medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité 2021-2025. Ojala har et sterkt engasjement for Finnmark, og er politiker for partiet Pasientfokus. Skogsholm er også styreleder for nyopprettet folkehøyskole på Svalbard

Finnmark ble en del av Norge i 1613, men da bare landområdene langs kysten. Innlandet i Finnmark var et slags ingenmannsland, det ble regnet som området til nomader. Innlandsdelen ble innlemmet i Norge i 1751, og først i 1826 ble områdene rundt Kirkenes og Pasvik en del av det Norge vi kjenner i dag. Altså er grensen mot Russland kun 200 år. Helleristninger viser at Finnmark har hatt beboelse i minst 10.000 år. Selv om samene var det folkeslaget man mener å vite var der først, har området vært influert og bebodd av flere folkeslag, og det har vært ustrakt handel - og konflikter - mellom disse.

I nyere historie vet vi mye om de harde prøvelsene Finnmarks befolkning gikk gjennom under 2.verdenskrig.

Finnmark fylke har nå ca. 75.000 innbyggere. Fylket har norges størst kommune i areal - Kautokeino - med sine knappe 2.800 innbyggere. Det er altså få mennesker over store arealer. Dette gir utfordringer mht. å løse samfunnsoppgaver som forsvar, helse, samferdsel og skole. I disse dager har forsvar av nordområdene blitt høyaktuelt igjen. Og hva er det beste midlet for å forsvare områder? At de er bebodd!

Skogsholm var denne kvelden innom mange interessante dilemmaer for dette vakre fylket, og for Norge. Takk!

25. august 2026

Dugnad på Gjellebekk skanser

Årets dugnad er nå unnagjort her på Gjellebekk. Skansene er nå ryddet for «ettervekst» slik av vi kan tydelig se disse og tenke på den rikspolitiske situasjonen Norge var i den gangen i 1716 da svenskekongen Karl den 12 hadde sitt andre felttog mot Norge