Northern Lights
Sverre Overå. Arbeidet for Equinor siden 1984, bl.a. utviklingsprosjekter i Norge og Brasil. Nå prosjektdirektør for Northern Lights prosjektet. Klimaet endrer seg. Bred enighet om at det i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Karbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Northern Lights prosjektet til Equinor, Shell og Total inngår i satsningen som regjeringen kaller Langskip. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2 handtering i Norge som gir teknologisk utvikling i et internasjonalt perspektiv. Karbonfangst vil si å skille ut CO2 fra eksos/røykgass. På lengre sikt ligger markedspotesialet innen søppelforbrenning, sementindustri, stål, raffinerier, gjødsel og ammoniakk, biomasse mv.Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å
lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et
tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5
grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp over hele verden.
Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens
atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen.
Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe
organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra
forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som
kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a.
vulkaner, varme kilder og geysirer.
For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av
forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer
jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.
Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere
skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser.
Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse
endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker
klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til
klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp
solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe
ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste
og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange
opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk
av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som
forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen
permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan
bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på
kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene
borte fra atmosfæren.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden,
komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en
bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen
utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt
lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget
ligger i Øygarden.
Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri
til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av
klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra
fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.
Northern Lights-prosjektet er en del av det norske
prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport,
mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av
Nordsjøen.
26. januar 2026
Mitt liv som diplomat ved Hans Brattskar
Hans Brattskars karriereliste er lang og mangfoldig med ulike stillinger både innen- og utenlands. Han har hatt flere lederstillinger blant annet i Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet og hatt 41 år i utenrikstjenesten.
19. januar 2026
Fremtidens hverdag med kunstig intelligens
Svein Arne Ackenhausen fra Contango Consulting As holdt et oppklarende foredrag om AI.
12. januar 2026
Besøk av Distriktsguvernøren
Lier Rotarys president Trond Are Johnsen tok vel i mot distriktsguvernør Ingrid Solberg og assisterende distriktsguvernør Inger Berit Andersen.
5. januar 2026
15 minutes of fame
På møter med "15 minuttes of fame" skal klubbmedlemmene i ilden og fortelle om det de måtte ønske fra sitt yrkesliv, oppvekst, bakgrunn - eller hva de måtte ønske.
16. desember 2025
RYLA - Fredag 13. mars 2026
RYLA (Rotary Youth Leadership Award) er et seminar om ledelse
for unge, organisert av Rotary.
Hovedtemaet for årets RYLA er:Seminar om ledelse og samspill mellom mennesker
8. desember 2025
15 minutes of fame
3 medlemmer fra klubben forteller om hva de måtte ønske fra sitt liv; jobb, hobbyer eller annet engasjement. Birte, Brit og Trond hadde ordet på dette møtet.
17. november 2025
Besøk hos Torsrud gård, Tranby
I novembermørket ble vi varmt tatt i mot på Torsrud gård på Tranby i Lier
10. november 2025
Norconsult en suksessbedrift. Hver dag forbedrer vi hverdagen
Kate Holm, arkitekt MNAL, Head of Transportation and Industry, i firmaet Nordic Office of Arcitecture, et firma under Norconsult, fortalte om ulike prosjekter de holder på med.
28. oktober 2025
Klima og klimatiltak ved Terje K. Berntsen
Professor og klimaforsker i meteorologi og oseanograf ved institutt for geofag fra Universitetet i Oslo, Terje Koren Berntsen, tok oss med på både en «helikoptertur» for å få det store klimaoverblikket, og ned i tallene og grafenes dystre tale.