Nyhetsdetaljer | Lier Rotaryklubb

Kompetanseforedrag

Astrid ønsket å fokusere på sin tid som sykehusprest på Aker i dette egoforedraget, og det meste av det hun fortalte, hadde hun knyttet opp mot møter hun hadde med pasienter i ulike livssituasjoner.

Hun begynte som sykehusteolog, da Oslo biskop på den tiden, 1972, av teologiske grunner ikke ville ordinere kvinner. Han gav henne imidlertid fullmakt til å utføre alle kirkelige handlinger. I praksis fungerte hun på lik linje som som mannlige kollega og overordnede. Hun ble imidlertid veldig glad da hun ble ordinert av biskop Hille på Hamar i 1975, og ble «skikkelig» prest.

Det tar alltid tid å bli kjent på et nytt sted og å opparbeide tillit. I denne prosessen er smalltalk viktig. Det viste det seg å være også for den nyutdannede sykehuspresten.

Hun ble tilkalt til pasienter som var alvorlig syke og døende, og fulgte dem ofte den siste tiden. Pårørende ønsket at presten skulle være tilstede da de tok siste farvel med en av sine kjære, og hun ble tilkalt da foreldre fryktet at deres nyfødte barn skulle dø. De ønsket at det skulle bli døpt.

Som prest holdt hun regelmessig andakter og gudstjenster på sykehuset, på sosialmedisinsk avdeling og på sykehjemmet som hørte til sykehuset. Her opplevde hun til sin undring at også demente pasienter deltok i trosbekjennelse og Fadervår, og de sang med på salmer de kjente. På den tiden var det også vanlig med «Båreandakt» i kapellet, før kisten ble kjørt bort.

Hun brukte også mye tid på de avdelinger hun hadde ansvar for og ble godt kjent med personalet. Etterhvert ble hun spurt om å undervise på Sykepleierhøyskolen, Hjelpepleierskolen, på kurs og konferanser for sykehuspersonalet. Hennes fagområder og kompetanse var etikk, sjelesorg og holdninger. Etterhvert underviste hun også mye om «Death and Dying» med utgangspunkt i Elisabeth Kübler Ross sine bøker og erfaring fra samtaler med alvorlig syke og døende pasienter.

Selv om det til tider kunne være krevende å være blant alvorlig syke og døende det meste av tiden, var det også en rik og givende tid. Hun erfarte at nattverd, Guds ord og bønn betydde mye for mennesker i kritiske livssituasjoner, og kunne skape trygghet i alt det utrygge.

Astrid så med takknemlighet tilbake på sin tid som sykehusprest på Aker.