Northern Lights
Sverre Overå. Arbeidet for Equinor siden 1984, bl.a. utviklingsprosjekter i Norge og Brasil. Nå prosjektdirektør for Northern Lights prosjektet. Klimaet endrer seg. Bred enighet om at det i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Karbonfangst og -lagring skal bli en stor del av den norske klimaløsningen. Northern Lights prosjektet til Equinor, Shell og Total inngår i satsningen som regjeringen kaller Langskip. Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO2, og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2 handtering i Norge som gir teknologisk utvikling i et internasjonalt perspektiv. Karbonfangst vil si å skille ut CO2 fra eksos/røykgass. På lengre sikt ligger markedspotesialet innen søppelforbrenning, sementindustri, stål, raffinerier, gjødsel og ammoniakk, biomasse mv.Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at vi trenger å
lagre flere milliarder tonn CO2 hvert år for å nå FNs klimamål. Det er også et
tiltak FNs klimapanel anser som nødvendig for å holde drivhuseffekten under 1,5
grader celsius. CCS blir ansett som viktig, utprøvd teknologi for reduksjon av
klimagassutslipp over hele verden.
Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens
atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen.
Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe
organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra
forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som
kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a.
vulkaner, varme kilder og geysirer.
For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av
forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer
jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.
Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere
skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser.
Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse
endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker
klodens vær- og klimasystemer. Klimagasser er gasser som bidrar til
klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp
solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe
ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De to vanligste
og mest potente klimagassene er karbondioksid og metan.
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange
opptil 90 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk
av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som
forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen
permanent under bakken. CCS er en av de få teknologiske løsningene som kan
bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på
kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene
borte fra atmosfæren.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden,
komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en
bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring. Havbunnen
utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt
lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen. Mottaksanlegget
ligger i Øygarden.
Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri
til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av
klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra
fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer.
Northern Lights-prosjektet er en del av det norske
prosjektet for fullskala karbonfangst og -lagring. Det omfatter transport,
mottak og permanent lagring av CO2 i et reservoar i den nordlige delen av
Nordsjøen.
17. februar 2025
Quislings siste samtaler
Med sin farfars dagboknotater for hånden har journalist i VG, Håkon Fostervold Høydal, skrevet bok om samtalene Vidkun Quisling hadde med sin prest og sjelesørger Peder Olsen i høstmånedene før henrettelsen. Olsen var altså forfatterens barnebarn.
11. februar 2025
Nyhetsåret 2024 - Hva skjedde egentlig?
Nyhetsåret 2024 v/Redaktør i Lierposten Pål Ness. Ness fortalte at 2024 var et svært rikt nyhetsår hvor Lierposten hadde produsert opp mot !800 nyhetsartikler. Han prioriterte å fortelle om de politiske sakene som hadde preget 2024.
3. februar 2025
Over stjernene - Artisters livsforvandlende opplevelser
Norske og utenlandske artisters livsforandrende opplevelser v/ musikkjournalist Olav Solvang.
27. januar 2025
Sanitetskvinnenes arbeidsområder - et historisk tilbakeblikk
I snart 130 år har den humanitære organisasjonen drevet frivillig arbeid innenfor helseforhold og sosiale forhold både lokalt og nasjonalt. Prosjektene har vært utallige og mangefasettede, og NKS er en kjent og kjær organisasjon og samarbeidspartner.
20. januar 2025
Ny forskning på eksplosiv vulkan i Drammen og Lier
Doktorgradsstipendiat Guro Lilledal Andersen hadde et meget interessant foredrag som hun kalte «Geologisk hagearbeid i Lier, Jakta på Drammensvulkanens hemmeligheter.
13. januar 2025
Kongsberg Aeronautical - "En utforkjøring på takeoff"
Trond Are Johnsen ga oss et historisk tilbakeblikk om hvordan den påfølgende havarirapporten etter at en Southwest Airlines Boeing 737 kjørte utfor rullebanen på Chicago Midway fungerte som katalysator for å målet om å finne en bedre metodikk for å
16. desember 2024
Hyggelig besøk
Juleavslutningen bød på besøk av både distriktsguvernør og assisterende distriktsguvernør
9. desember 2024
Kristenretten i Norge
"Tusenårs markering av Kristenretten i Norge" ved politisk redaktør i Vårt Land Berit Strøyer Aalborg. Kristenrettens innføring i Norge i 1024 ble markert på Moster i Rogaland i 2024.
2. desember 2024
Bijan Gharakani «Om integrering av flyktninger».
Bijan har vært programrådgiver i NAV, men er nok mer kjent som den mangeårige lederen for Buskerud Innvandrerråd. Bijan tok oss på hans reise fra å vokse opp i Iran under Sjah Muhammad Reza Pahlavi og senere den islamske revolusjonen og ayatollah